I natt begynte hun plutselig å gråte. Hun hylte. Jeg spratt inn på rommet hennes for å trøste henne fra det jeg trodde var mareritt. Men hun hadde satt fast foten i sprinkelsenga. Jeg fikk den heller ikke ut, og hun hylgråt. Jeg måtte rope på André for å få hjelp til å løsne henne ut. Da roet hun seg heldigvis raskt. Vi lå litt sammen i senga hennes, så gikk jeg og la meg igjen. Det virket som det gikk fort over med foten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)