2døgn mer enn før

Vi har behov for mer avlastning enn vi får av kommunen. Men veien dit er visst lang  og tung. Nøtterøy sier de vil hjelpe oss, men det finnes ikke flere plasser. Saras plass i avlastningsbolig deles med tre andre, og det er jo ikke fler enn fire helger i en måned... 

Vi mener at kommunen må kjøpe plass i en av nabokommunene, eller best: utvide her på Nøtterøy. 

Heldigvis går vi i riktig retning, for vi fikk fra februar to overnattinger til i Veståsveien. Vi vet at hun trives der, så det er bra. Disse to overnattingene er lagt til forlengelse av helga hun har der. Avlastningen vi nå har er derfor: 

-fredag etter bhg til onsdag morgen (én gang i måneden)

-en overnatting de resterende ukene

-3t/uka med Helene (heldigvis!) 

Timene med Helene sparer vi av og til opp, så hun kan ha Sara når det er planleggingsdag o.l. 

Det kan kanskje høres rart ut, men vi føler ikke at vi har nok avlastning til Sara. Håpet og ønsket mitt er 50/50. Og det er ikke bare med lett hjerte. Det er ingen god følelse å ikke orke å være sammen med sitt eget barn lenge av langen. Det å skulle "plassere henne hos noen andre" er ikke bare greit, og jeg lurer veldig på hva hun tenker når hun ikke er hjemme. Hva syns hun? 

-i tillegg har vi fantastisk hjelp fra mormor og morfar som har henne mer enn gjerne. Både når vi spør om hjelp, men også helt på eget initiativ. Men de er jo besteforeldre, og skal ikke måtte føle at de MÅ hjelpe til...