Vi har hatt en veldig fin helg. Kasper har oppført seg eksemplarisk. Han nyter full oppmerksomhet, og koser seg på akebrett, med leker og med mat.
Så enkelt kunne det vært. Men så enkelt er det ikke.
Det gjør vondt, er bittert og trist at sykdommen til Sara gjør alt til et strev. Nå er det fire uker til neste gang jeg gleder meg til helg. For det er nesten bare slitsomt. Klagelydene, oppkastet, medisinene, bæringen, tidsregimet, sondematen, hjelpemidlene, aktiviseringen, innhalasjonene og den dårlige samvittigheten ødelegger gleden ved å ha fri.
Jeg gruer meg allerede til neste helg, selv om jeg vet at jeg bare burde gledet meg over den vi har hatt.
Jeg gleder meg jo til å se Sara igjen etter et opphold i Veståsveien, men ikke til alle timene vi skal være sammen i strekk i en helg...
*sender deg en god klem*
SvarSlettJeg tenker akkurat det samme. Helg for tiden er styr! Gruer meg nesten litt til de! Barnehage hverdagen er sååå mye bedre! To små rastløse frøkner med for mye energi og for lite oppmerksomhet, og ei nyfødt som sover, spiser eller hyler. Jeg blir sliten og smågal av helg. Og jeg har friske barn... All ære til dere ❤️
Takk, Trine Lise.
SvarSlettGode ord å ha med seg på veien. -og selv om det ikke gleder meg å høre at andre også er slitne, så hjelper det faktisk litt. Takk.