Vi snakker likevel masse om dem. Hvordan det føles at Sara har fått så mye avlastning, hvordan vi best skal utnytte tida sammen, hvordan vi håndterer ulike situasjoner, og hva vi tenker om barneoppdragelse og løsninger på utfordringer vi har.
Så egentiden vi har, er først og fremst et deilig pusterom med fullt fokus på hverandre og kjærestetid, men også en arena hvor vi kan prate om de viktige spørsmålene knytta til utfordringene vi har i hverdagen.
Hei! Jeg har lest igjennom en god del av inleggene på bloggen din nå, og kjenner meg veldig igjen i veldig mye av det du skriver. Vi har en datter på snart 3 år med veldig sjeldent kromosomavvik, hun er blind, sondeernært og uten språk. Men krabber, og kan stå litt på beina med god hjelp. Det er veldig rart å lese om noen som beskriver så mange av de samme tankene vi sitter med! Vi har også nettopp bedt om mer avlastning, og har søkt om 6 overnattingsdøgn hver måned nå. Det føles rart å ikke kunne ta seg av barnet sitt på fulltid, men likevel så viktig å få de nødvendige pusterommene i hverdagen!
SvarSlettVi bor også i Vestfold (Sande).
Håper det går bra med økt avlastning, og at dere får tilstrekkelig med tid til å komme dere mellom slagene!
Christina :)
Hei Christina! Så godt å høre at vi er flere som deler de samme utfordringene. Samtidig er det fryktelig trist å vite at andre opplever ting, episoder og valg som er vanskelige. Håper dere har gode folk rundt dere. Det er alfa og omega for oss. Vi er heldige. Legg meg gjerne til på fb, eller send meg en mail. Så kan vi utveksle erfaringer/dele tanker. Ønsker dere alt godt, og håper dere får den avlastninga dere trenger. ❤️ Klem
SvarSlett