Blålys og luftambulanse

Nå sitter jeg igjen ved en liten kropp som har blitt dopet ned nå mye at hun trenger respirator for å puste. Rikshospitalet er ikke akkurat stedet vi tenkte å feire jul, men det blir ikke alltid som man har tenkt... 

Mormor og morfar var så greie at de skulle ta Sara til sykehuset for planlagte blodprøver i dag. Hun var litt utilpass, og litt varm. I bilen på vei tilbake til skolen, falt hun ut. Og gikk i kramper. De ringte ambulansen, og fikk tak i meg. Jeg heiv meg i bilen og møtte dem, mens jeg hørte sirenene. Jeg bar henne ut i ambulansen og jeg ba dem sette stesolid. De kjørte oss raskt inn på akuttmottaket, og der var heldigvis lege Christian.  Etter en liten tur opp på intensiven, ble det bestemt at Sara måtte inn til Riksen. Jeg dro hjem og pakket, mens legene ventet på Saras helikopter. 

Nå ligger hun på barneintensiven, som hun gjorde i mai. De har tatt eeg-målinger (spaghetti i hodet), røntgen av lungene og ultralyd av magen. 

I Tønsberg kastet hun opp litt blod, og fra ernæringsknappen kom det også blod... da Christian fikk vite at avføringen hennes hadde vært svært mørk, konkluderte han med at det var blod i den og at hun kanskje har noen blødninger innvendig...

Dette bildet fikk jeg på snap av mormor bare kort tid før anfallet: 

Livet snur plutselig for oss. Akkurat nå trodde vi at jula skulle bli rolig, siden vi hadde et lite anfall 4.des og fallet fra rullestolen forrige uke... 

I mai hadde Sara slått hodet sitt ca1uke før anfallet... det samme skjedde nå. Men hverken vi eller legene kan si at det er noe sammenheng. 

Jeg tenker litt på grunnmedisineringa hun står på daglig også. Tidlig i desember fikk hun et lite anfall idét vi trappet ned medisinene... i dag skulle blodprøvene tas medisinfastende. Dvs at hun ikke fikk epilepsimedisiner før litt over ni... vi aner ikke om det kan ha noen sammenheng...