Endrede 17.mai-planer...

I går bestemte vi oss for at det ikke blir 17.mai tog for Sara likevel. Skolen stiller med egen assistent til bare henne, det de jo supert! Men likevel velger vi det «bort». En dag, som nasjonaldagen, byr på mange inntrykk, med lyd, liv og masse mennesker. Den første gangen Sara hadde anfall, var jo faktisk på denne dagen for 4år siden. Etter det, har hun hatt 11-12 større og mindre anfall. Ikke alle har endt opp i respirator eller luftambulanse. Men de har vært skremmende og alvorlige. 

Hvis hun skulle bli utilpass midt i toget, kan vi jo ta henne ut av toget. Men hvis hun får et anfall, er AMK nødvendig ganske raskt. Underveis fra Teie til Borgheim vil det nesten være umulig å komme frem med den hjelpen Sara trenger. 

Derfor velger vi å stå ganske tidlig i toget. For å se på. Jeg skal gå med klassen min, André står med barna, mormor, morfar og farmor. Hyggelig at besteforeldrene vil bytte plass for oss. 🇳🇴 

I dag har både mormor og farmor vært her:) Farmor er hjemme etter en uke i Spania, og hadde med gaver til barna. Stas!