Herregud. Jeg har tre barn!

Innimellom går det opp for meg: «Herregud. Jeg har tre barn!» Det er virkelig en liten flokk. Og jeg liker det veldig godt. 

I dag var det litt logistikk, da to av tre ikke kan gå selv... heldigvis er jo mellomste veldig flink til å hjelpe til, så ikke noe problem. Storesøster er mer tålmodig når han er i nærheten også. Dessuten er jo minsten svært bedagelig anlagt med et godt sovehjerte uten noe klaging... 

Men følte meg virkelig som en haug med folk da Kasper ble levert i bhg i dag. Ut med bilsetet med Victor i, det hadde jeg under armen, og ut med rullestolen for å få Sara med oss, hun trilla delvis selv, og litt hjelp fra den ledige armen min. Og selv om Kasper er flink til å hjelpe til, vil jeg jo gjerne at han skal bli sett og få hjelp også... så jeg tilbød meg å bære sekken hans. Men han svarte at den kunne Sara ta. Sånn at hun følte seg flink til å hjelpe til hun også. *smelt* Er det mulig å bli mer omtenksom? 

Håper Victor blir like god som han 💙