I ettermiddag var det veldig fint å se henne igjen. Kasper hadde savnet henne veldig, og han spurte om hun ville sitte på fanget hans i sofaen. Det ville hun! Hun holdt godt rundt broren sin. Vi merka allerede da at humøret hennes var litt sårt. Det fortalte også mormor og morfar, som hentet henne på avlastninga i dag.
Det kan jo skyldes savn, glede, separasjonsangst, eller andre ting hun ikke får forklart oss. Hun gråt også da vi la henne her hjemme i kveld. Det hjalp med trøst, men gråt da vi skulle ut av rommet hennes. Etter å ha gått inn igjen, og sagt natta på nytt, begynte hun på nytt å gråte. Vi gikk ut, og det roet seg etter et par minutter.
Det er vondt å ikke vite hvorfor hun er lei seg. :(
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)