Jeg tar ofte bilder av Sara. Men jeg spør nesten alltid først. Hun liker dårlig at vi tar bilder uten å spørre.
Jeg tar bilder for å vise frem hva vi gjør, og jeg tar bilder fordi jeg hele tiden har i bakhodet at hun ikke sikkert vil være her for alltid.
I dag var vi jentene alene hjemme, og vi begynte å rydde ut jula. Sara er jo veldig glad i baller, og juletrekulene ville hun hjelpe til med. Jeg så et fint motiv og fink lov til å forevige det. Men motorikken hennes er ikke veldig god, og hun er slepphendt. Så julekula datt i gulvet i tusen knas. Men det var fint med hjelp fra Sara. Og bildet ble fint.
I dag la vi henne uten at hun begynte å gråte. ♥️
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)