Et bilde på hvordan det er...

Oppmuntringer, skryt og gode ord får vi stadig vekk av kjente og ukjente. For noen uker siden kom søsteren min med et brev fra moren til ei venninne. Hun fulgte med på hverdagen vår og ville sende oss en tekst hun mente passet godt. Da jeg leste igjennom den, fikk jeg tårer i øynene. Dette føltes så riktig. Det var sånn det føltes å få et sykt barn. Jeg var innstilt på en absolutt lykkerus, uten bismak av redsel, bekymring og frykt for at selv den minste infeksjon skal ta fra oss datteren vår. Sånn ble det ikke.

Her er teksten jeg fikk, et bilde på hvordan vår situasjon kan oppleves. 

Velkommen til Nederland Av Emily Pearl Kingsley

Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur –  til Italia. Du kjøper guidebøker og legger store planer. Colosseum, Michelangelo, gondolene i Venezia. Kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.

Etter måneder fylt av ivrige forventninger, kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar avsted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier: “Velkommen til Nederland”!
“Nederland??” sier du. “Hva er det du sier, Nederland? Jeg har bestilt tur til Italia. Det er dit jeg skal. Hele mitt liv har jeg drømt om å få reise til Italia”.

Men det er en endring i flyets rute. Det har landet i Nederland, og der må du bli.

Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig skittent sted full av nød og sykdom. Det er bare et annet sted.

Så må du ut og kjøpe nye guidebøker. Og du må lære deg et helt nytt språk. Og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.

Det er bare en annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som i Italia.
Men når du har vært der en stund, og du får pusten igjen, ser du deg rundt…, og du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller, og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med malerier av Rembrandt.

Men alle du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia. Og de skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: “Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt”.

Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av den drømmen er et veldig, veldig tap.

Men… hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom til Italia, vil du aldri føle deg fri til å oppdage og nyte de helt spesielle og skjønne sidene   -   ved Nederland.