De kom på besøk på Riksen mange ganger, og enda flere her i Tønsberg. Ofte hadde de med seg gaver som uttrykte omsorgen for Sara. En varmepute for vond mage, en body med oppløftende skrift mm. Selv når André og jeg ikke var på sykehuset, men hjemme for å slappe av, kom de på besøk for å hilse på RuskeSara.
Mari har hatt mailkontakt med de ypperste forskerne og han som oppdaget sykdommen, for å hjelpe oss. Vi er heldige som har sånne venner! Skulle vi trenge barnevakt, har de sagt de vil stille, og vi hadde ikke vært i tvil om Sara hadde hatt det bra.
Takk for at dere er vennene våre ❤
Takk for at DERE er vennene våre! Alle tre :)
SvarSlett:)
Slett