Helt ærlig.

Da jeg begynte å skrive om vår lille Sara for to år siden, var hun veldig syk. Vi visste ikke om hun kom til å overleve uka, og jeg bestemte meg for at historien om Sara skulle være usminket. Dette er en ærlig blogg med oppturer og nedturer. Heldigvis har det vært mest av det første. 

Men denne gangen vet jeg faktisk ikke hvordan det skal gå. Hun har ligget nesten urørlig i mange dager. Ikke ledd eller tulla. Hun har smilt noen få ganger. Huden er blek, leppene tørre og kroppen slapp. Når vi skifter bleie på henne, løfter hun ikke på bein eller rumpe, bare ligger helt stille med øynene halvveis lukket. 

Mormor, morfar og tante Kari har vært her i flere timer i dag. Det ser ut som Sara liker å høre de kjente stemmene i nærheten. Det virker ikke som hun har det noe vondt. Bare ubehagelig når hun hoster og kaster opp. Farmor kom innom etter jobb og tok med seg Kasper. Han er jo frisk og fin, og vil gjerne leke. Men med Sara i stua, som helst bare vil sove, kan det bli litt plagsomt med banke-og utforskingslyder fra lillebror. 

Vi tok hurtigvirusprøve på SIV i går, og det er fortsatt uklart om hun testet positivt på RS-viruset. 

Vi må nok tilbake på sykehuset i morgen.