På sykehuset

Frøkna sov i sin egen seng i natt. Ihvdrtfall de timene hun sov. Pappan var som vanlig oppe med henne, mamman var med Kasper. Det er enklest sånn. Kasper skal fortsatt ha mat flere ganger hver natt, og da er det enklere med pupp enn med flaske. Dessuten er pappan flinkere med Ruska, særlig når hun er syk. 

Frøkna var mye oppe i natt også. Mange bleier som skal skiftes, det lukter stramt, og hun er sår. Vi krysser fingrene og håper at hun slipper åpne sår med friskt blod som renner i bleia. Det har hun hatt tidligere, og det er ikke godt. 

Tante Kari ville ha Kasper i dag, så da tok mamman over Sara, så pappan fikk sove litt lenger sammenhengende. Etter et par timer med en blek hostende frøken, som ikke var i form, ringte vi sykehuset. Fikk beskjed om å komme inn med en gang. Legen kjenner Sara og oss godt, så han skjønte vel at formen var dårlig når vi ringte. På sykehuset ble vi godt mottatt som vanlig. Sara protesterte ikke da de tok blodprøve, men hurtigvirus er aldri gøy. Den får vi svar på i morgen. Blodprøvene viste forhøyet crp, noe som tyder på virus eller bakterier. Vi fikk lov til å reise hjem igjen, og det er vi glade for. Sykehuset er et godt sted, men frøkna (og vi) trives best hjemme. Helene tilbød seg å ha henne i natt, så pappan skulle få seg en hel natts søvn. Derfor møtte vi henne og Hilde på sykehuset, og Sara ble med dem hjem. Hun ble glad for å se dem, men har også der kastet opp, sovet og hosta mye. 

På vei til sykehuset kastet hun opp flere ganger, derfor fikk hun låne mammas genser. Tøffa med pannebånd! 

Sara straks på vei til sykehuset, pappan på vei til senga. 

Vi har fått mange kommentarer, mld og Mailer fra folk som tenker på oss og Sara. Tusen takk! Det betyr mye for oss.