Sprukket trommehinne

At frøkna vår har høy smerteterskel har vi skjønt for lenge siden. Det er både på godt og vondt. Bra at hun ikke får så fort vondt, men ille at hun opplever smerte og at vi ikke skjønner det. Hun klager sjelden på vondt. Men skjønner at det må ha gjort vondt nå som hun var syk. Hun var antakelig for slapp og energiløs til å klage over ørebetennelsen hun har hatt. I går og i dag har det væsket fra høyre øre. Vi oppdaget lukten først. Skjønte ikke hvor det kom fra, men det lukta sjukdom. Fant raskt ut at det var det ene øret, og da så vi væsken. Hun har ikke tatt seg noe til øret, men det er jo trolig at hun har hatt ørebetennelse og at trommehinna er sprukket. 

Vi har sett smil og latter i dag også, men ikke mer enn i går. Hun er fortsatt uten energi, og veldig irritabel. Bleiene skiftes hyppig med brunt vann og slim. Hun hoster litt mindre, pappan har tatt på frøkna skjerf. Tåler fortsatt nesten ikke mat eller væske, mye kommer opp. Vi fokuserer bare på å gi henne nok til å ikke  bli dehydrert. Hun drikker endel selv fra tåteflaske. 

I følge sykehuset er hun smittsom så lenge hun har symptomer... Og det har hun ihvertfall i noen dager til. Spent på når hun er klar for bhg igjen. 

Ingen hemmelighet at det tar på å ha to små når den ene er så syk som Sara denne gangen. Da er det jammen godt å ha familie rundt seg, som avlaster, i tillegg til den uredde, omsorgsfulle avlasteren vi har til Sara:)