Null oppkast!

Ikke noe oppkast på frøkna i dag! Men pappan derimot... Formen hans blir bare verre og verre, mens frøknas formkurve heldigvis er stigende. Med nesten 40 i feber og konstant følelsen av å skulle kaste opp, er det en utfordring å passe barn. Heldigvis hadde farmor seinvakt i dag, så hun tok Kasper fra halv ni. Sara viste seg å være piggere i formen da morfar var sammen med henne. De lekte med vitaminpille-glass som rytmebokser. Hun lo og kosa seg. Men det varer ikke veldig lenge før hun er sliten og bare vil bli båret eller sitte på fanget og kose. Helene  og Hilde hentet henne 13.00, og de forteller om en litt piggere jente som ikke har kastet opp, men faktisk lekt litt. Godt å se ei friskere frøken! Likevel er mamman usikker på om det blir barnehagen denne uka i det hele tatt. Kanskje fredagen... Må se an formen. Hun er smittsom så lenge hun har symptomer. 

Det verker fortsatt fra ørene, og vi prøver å dryppe med antibiotika. Ekkelt kliss som sitter fast i håret og på huden. Prøver å vaske, men frøkna liker det ikke.

I går var hun vanskelig å legge. Lå og gråt i nesten en time før hun sovna... Og da sovna hun på venstre side. Det pleier hun aldri. Rart... I dag var hun veldig sutrete før vi la henne, så jeg trodde det ville bli spetakkel i dag også, men nei! Hun la seg rett over på høyre side som hun pleier, og sovnet straks. 

Kasper har kommet seg opp på alle fire, men skjønner ikke greia. Han står bare og vugger fra og tilbake.