Luftambulanse til Riksen

Da jeg kom inn på sykehuset 06.30, møtte jeg en positiv lege Christian. Frekvensen på nyfødtapparatet hadde sunket fra Ca 100 til Ca 25, men bør egentlig være på 5-10. Legen mente likevel at det kunne være håp for rolig oppvåkning i dag. Men sånn ble det ikke. En ny EEG-måling viste stor, uregelmessig og uønsket aktivitet. Dermed ble frakt inn til Norges beste kompetanse planlagt. Både mormor, André og jeg var med Sara i dag. 

Luftambulanse ble bestemt, da vi måtte raskest mulig inn. Den lille kroppen med alle slangene ble pakket godt inn, før hun ble lagt på båra. Kroppstemperaturen hennes hadde falt til 36,1, og hun ble liksom ikke varmere. Det skjønte ikke lege Christian noe av... men både han legene på intensiven tog seg god tid med oss. Til å forklare og høre hva vi tenkte. 

Da det ikke var plass til meg i helikopteret, kjørte jeg selv inn til Oslo. Der møtte jeg søster Kari og vi fikk rapport om helikopterturen, status og plan fremover. 

De satte inn en midlertidlig CVK (en port rett i en stor vene i halsen) for å få bedre oversikt og muligheter til å gi medisiner. De fortsetter med å medisinere henne som SIV, men planen er å trappe bed på søndag. Altså skal hun få god tid til å slappe av og komme seg på. Nå ligger hun i narkose med respirator under konstant tilsyn. 

Jeg har fått tildelt et foreldrerom med dobbeltseng, kjøleskap, TV og bad. De har nummeret mitt, og ringer med én gang det skulle skje noe. I kveld tok jeg en iskaffe i sola med Kari på Operataket, og kommer nok til å sovne ganske raskt. En utmattende dag... 

Kasper ble henta i barnehagen av Kari og Knut og har kost seg der til han skulle overnatte hos mormor og morfar. 

André har jeg sendt på guttetur til Polen. En tur som har vært planlagt lenge, og som han selv er ansvarlig for. For å gjøre det lettere å ta en avgjørelse om han skulle dra, eller ikke, spurte jeg de to legene vi kjenner best fra barneavdelingen. Begge ga uttrykk for at det var positivt at vi gjennom alle episoder prøvde å opprettholde «normaliteten» i livet. Og når jeg ser planene for Sara med narkose hele tiden André er borte, er jeg glad for at han dro. Vi må bare vente uansett. 

Merket i panna ser verre ut enn det er. Følerne til nyfødtEEGen var festa med små nåler. Fra den blødde det litt.