Ville ikke våkne i dag -blålys og respirator

De fikk ikke ordentlig kontakt med henne i Veståsveien i dag tidlig. Derfor ble stesolid satt og ambulanse tilkalt. Jeg måtte kjøre Kasper i bhg før jeg dro inn med mormor og da var André allerede inne. 

Hun hadde noen rare bevegelser i armer og bein, i tillegg til synlige kramper. Disse varte uvanlig lenge, og selv om de medisinerte, avtok de ikke helt. Ikke før de valgte å medisinere henne helt ned. Vår kjære lege Christian var på vei hjem da han så at Sara var kommet, og ble litt. Etter å ha funderte rundt pasienten Sara, kom han tilbake til oss fordi magefølelsen ikke var helt som den skulle. Den tidlige EEG-målingen viste ingen unormal aktivitet i hjernen. Men han ville sjekke grundigere. Mistanken om at usynlige anfall ikke ble oppdaget pga medisin, var tilstede. Og ingen aner når i løpet av natta/morgenen hun begynte med anfallet. 

Etter noen telefoner med Riksen og andre leger, valgte de å sette henne på et annet preparat for å ha henne stabil til i morgentidlig. Slik at hun kan ta et nytt EEG og vekke henne ut av søvnen. Hvis hun ikke går inn i et nytt anfall igjen, er vi fornøyde. Men hvis det viser seg at hun fortsatt er i anfall, eller går inn i et nytt med en gang, blir det inn til Riksen med en gang. 

I kveld satte de et EEG-apparat på henne som egentlig er for nyfødte. Dette registrerte altfor høy frekvens, og Christian var ikke helt fornøyd. De økte dosen for å sette henne mer ut, og la henne få en rolig natt. Christian deo hjem, jeg dro hjem, og vi er klare for å kjempe videre sammen med Sara i morgen tidlig. Enten i Tønsberg eller i Oslo. 

Vi valgte å ta med Kasper inn i dag. Han syns det var rart å se alle slangene og ledningene, og han lurte på om han kunne få love til å stryke på henne.