Hun har slutta med abstinensmedisiner, og får nå bare antibiotika mot den siste lungebetennelsen og Vimpat, som er det den nye epilepsimedisinen hennes. Melatonin har hun fått noen kvelder for å sove, men det virker som det har liten effekt på snuppa.
I går gikk vi en tur ned til fontenen i byen. Der stoppa vi opp og tok en pause. Sara er fascinert av vann:)
Hun skal skjermes for støy, uro og mange inntrykk. Derfor vil det være svært begrensa aktivitet og besøk hjemme hos oss. Hun skal nok få gå rolige turer, men hovedsaklig blir nok sofaen basen. Og vi skal begrense bilturer og krevende situasjoner. Legen har skrevet en erklæring som følger med søknad om pleiepenger, hvor det står at Sara krever kontinuerlig tilsyn og pleie ut juni.
Erfaringsmessig forteller legen at det kan ta alt fra noen uker til mange måneder å komme seg etter en slik runde. Musklene må bygges opp, og ferdigheter som hun kunne, må trenes på nytt. Vi har fortsatt ikke hørt henne prate siden hun våkna. Det eneste vi har hørt, er latteren. Men ord virker det som hun ikke engang prøver på.. hun gjør leppebevegelsen for å si «mamma», men det kommer ingenting ut.
I dag er vi klare for å dra hjem. Legen skulle bare dobbeltsjekke med røntgenbildet av lungene og fredagens EEG-måling. Vi er positive!
Så godt å høre at det går bedre med Sara 😄Lykke til med hjemreisen😄
SvarSlettKlem fra Gunn