Bedre og bedre, men vil ikke legge seg

Det går virkelig framover med frøkna. Og jeg tenker at hun er klar for bhg igjen om en uke! 

I dag har Kasper vært med farmor og kusinene sine på bua. Her hjemme har jeg ordnet til bursdagsfeiring av Kasper i morgen, og André har sett litt fotball med Sara og gått tur med henne. 

Men hun protesterer når vi legger henne. Hun høres ikke sutrete ut, men det virker besten som hun er redd for at vi skal forlate henne. Siden hun våknet fra narkosen har hun hatt separasjonsangst. Det har gått litt opp og ned, men hun har begynt å gråte hvis vi har reist oss opp for å skru av TV, gått for å hente noe eller hatt fokus på litt andre ting enn henne. Innimellom har det gått fint å hente mat på kjøkkenet, gå på do og være ute av syne, men det varierer. 

Første dag vi kom hjem fra sykehuset, forventet vi  at legging skulle bli vanskelig. Hun gråt lenge... jeg gikk inn til henne for å fortelle at det var leggetid, og at hun måtte sove. Men da ble hun nesten hysterisk. Leggingen har gått bedre og bedre for hver kveld, men hun gråter til vi er ute av gangen. Ingen god følelse. Hun liker jo egentlig å legge seg, og hun pleier aldri å gråte når vi legger henne.